Tekst og bilder: Jon Winge
Bobil og Caravan magasinet, nr 5 Oktober 2021

Teknikkhjørnet: Bobilstell for vinteren

De rullende feriehjemmene våre går sjelden i stykker. De står heller i stykker. Særlig om vinteren.

Etter å ha levd både med og av båt i mer enn tretti år, har vi gått på land. Livet med bobil er n esten like deilig. Båtvinteren er full av problemer og engstelse. Farende fanter på hjul har det enklere. Mye enklere, faktisk. De som vintercamper, er spesielt dyktige folk – de har lært seg vinterens spilleregler og følger dem. De kan mer enn campingfolk flest. Slik ble det ikke med oss. Med alderen blir vi makelige. Da har vi det kanskje bedre foran peisen i den mørke årstid.

Lykkelig om vinteren likevel

Vi avslutter altså det rullende fantelivet når frosten begynner å nærme seg, kanskje enda før. Og legger trøstig i vei når det atter livner i lunder. Man hva gjør vi i mellomtiden? Det er ikke bare å trekke til håndbrekket og vente på varmere lysere tider, men ikke så langt unna. Nå snakker jeg ikke om alle dem som lagrer doningen frostsikker under tak. Deilig, sikkert, og tilnærmet problemfritt. Ulempen er at det koster ganske mye, og lagringen ofte skjer langt unna.

Oppstalling utendørs

Det går som regel aldeles utmerket å la rullebua stå ute om vinteren, slik som vi selv gjør. Det er godt å ha den i nærheten. Frostsikring av bobil og caravan er forholdsvis enkelt.

Doningen må ikke står i vater. Still opp rullebua slik at ett av de to bakre hjørnene ligger lavest. Da renner ikke vannet ned over frontrute med vindusviskere og luftinntak. Bobilen kan godt stå utildekket vinteren igjennom, forutsatt at den er tett, at du holder øye med den og fjerner snø om det blir for mye. Det ikke farlig med snø på taket, det er jo ikke annet enn vann, men vekten kan bli stor.

Frostsprenging

En nyere, godt vedlikeholdt vogn er vanntett, men ikke stol blindt på det. Sprekker kan oppstå, og slipper vannet først inn, er isen der og sprenger i kuldegrader. Takluker skal i utgangspunktet være tette. Selve luka kan være grei, men hva med montering/innfesting? Det skjæres jo hull i en tett konstruksjon, og selv om moderne doninger er aldri så velbygget, kan det oppstå lekkasje. Det uten tvil beste å dekke den til. Da er du rimelig trygg mot vanninntrenging. På den annen side: Tildekking byr i seg selv på utfordringer. Se også grundig over sammenføyning av tak og sider. Trekker vannet inn mellom kledning og isolasjon kan du være sikker på mugg, og den er nesten ikke til å bli kvitt. Gjennomføringer, for eksempel for antenne og solpanel, betyr at en hel flate er gjennombrutt. De fleste lekkasjene kommer slike steder.

Presenningen

Du får mange typer. Den tynne, grønne filmduken gjør i og for seg nytta, og den er billig. Det er bra, for den har dårlig slitestyrke og må som regel byttes ofte (et forsøplingsproblem). Den må festes godt, for det skal ikke mye vind til før den blafrer i stykker. Mer solid duk er tung og stiv, men når den først er på plass, ligger den skikkelig. Et naturlig valg, om du orker å bakse med den. Her får du et godt tips: Kjøp tynne lekter, f.eks 3x3 cm og skru to og to sammen med duk-kanten mellom. Rull opp fra begge sider og legg den langs taket på midten. Da kan du bare slippe rullene ut på hver side. Lektene er fine å feste snorer i for å få det hele til å ligge på plass.

Formsydd

Formsydd, heldekkende presenning kan lett blir for tett, og dårlig ventilasjon kan gi fukt og mugg. Det er nesten bedre med ett eller flere flak, samt formsydd frontdekking. Det er ikke nødvendig å pakke inne hele rullebua. En drøy meter nedover hver side er tilstrekkelig. Bruker du trikset med lektene, stikker du inn isopor som gir litt avstand. Da får du luft, men du slipper også svarte render fra drypp og renning. Det er ekstra smart å polere hele doningen før vinteropplaget. Da fester ikke møkk fra nedbør og blader etc. så lett. De er bare en vask som skal til om våren.

Frostsikring

Et viktig kapittel. Det sikreste er kanskje å la forhandleren gjøre jobben. Det tar en times tid, og koster derfor ikke så mye, og så har du garanti. De kan være litt komplisert å gjøre det selv. Vi har fulgt alle regler til punkt og prikke, men det er alltids ett eller annet som ikke er nevnt i instruksjonsboka.

  • Tøm ferskvannstank og gråvannstank. Skyll dem og la dem stå åpne.
  • Alt ferskvann må vekk fra ledninger, kraner og pumper.
  • Varmtvannsberederen har egen tappekran.
  • Åpne alle kraner.
  • Kjør vannpumpa til den ikke leverer mer.
  • Dette er ikke nok: Blås kranene tomme. Det kan være tungt med munnen, men du kan bruke en luftpumpe eller en oppblåst ballong.
  • Når du tror alt er ute, gjenta blåsingen, for det hender at vann kan slå tilbake.
  • Pass på toalettpumpen (spylepumpen). Åpne mutteren over inntaket (Hvit, plast omløpsmutter) og kjør denne pumpen.

 

Frostvesker

Dette var den gamle, nokså trygge metoden. Nå får du imidlertid giftfri frostvæsker. De fleste kan blandes ut. Les bruksanvisningen.

  • Hell blandingen rett i vanntanken og kjør pumpa til det bare kommer forstvæske ut av alle kranene.
  • La kranene stå åpne og i varmtvanns-posisjon, for der kommer det ikke frostvæske sånn uten videre. Blås for sikkerhets skyld.
  • Vil du ikke helle frostveske i tanken, kan du koble fra inntaket til trykkpumpa og la den få blandingen inn der. Det finnes en egen ventil til de bruk (Spot-On)

 

Luft- luft- luft!

Verdien av lufting kan ikke overdrives.

  • Kald luft er tørr. Kommer det varmere luft inn i kald vogn, blir det kondens. Sørg  for gjennomlufting. Sett taklukene på klem, hvis det lar seg gjøre.
  • Sett sidevinduene på innerste luftestilling og siderutene på styrhuset på klem.
  • Sett inn en liten varmekilde dersom du har strøm. Det skal ikke store temperaturforskjellen til før luften inn er tørrere enn den utenfor.
  • Holdes det tørt, er det ikke nødvendig å fjerne madrasser. Sett dem bare på høykant.
  • Åpne alle dører, skap og skuffer. Hold dørene til kjøleskap/fryser åpne.

 

Avfukting

En sobsjonsavfukter som for eksmpel Muthers MG50 trekker luft inn fra vognas indre, fjerner fuktighet og sender tørrere luft ut igjen. For å fungere, må ut-luften erstattes gjennom de åpningene du alt har sørget for. Den luften er som regel kaldere – altså en vinn-vinn-situasjon. «Tørrball» er billig og effektiv avfuktingsmetode, men krever vedlikehold. Det er intet som slår en ordentlig avfukter. Da blir det skikkelig tørt hele vinteren igjennom, og det er en fryd å puste inn den fine luften når du åpner om våren. Du kan til og med la sengene bli stående oppredd og bare hoppe oppi neste vår.

Motor og gir

Med dieselmotor er det ikke så viktig å skifte olje før vinterlagring, men sjekk for sikkerhet skyld frostvæsken. Motoren liker veldig godt at du varmkjører den et par ganger i løpet av vinteren. Da setter du den også i revers (R) og i gir (D) slik at du får oljetykk i girkassa.

Batteriet

Ikke stort å si om det, annet enn at du fullader det før vinteropplag og kobler fra én av polene. Jo kaldere det er, desto bedre har batteriet det. Et vanlig bly/syre-batteri mister kapasitet på grunn av selvutlading. Det vil gjerne ha vedlikeholdslading med en intelligent batterilader vinteren igjennom, eller du varmkjører motoren hver annen måned. Har du installert et moderne litium-batteri er selvutladingen så lav at det holder seg sprekt vinteren igjennom.

Gass

Koble fra flaskene, det er alt.

Hjulene

Gummi er et «levende» materiale som kan deformeres over tid. Du kan få inntrykking av banen dersom hjulene står på samme sted over lang tid. Det går deg som regel til etter litt humping, men det er smart å flytte rullebua et par desimeter av og til – gjerne i forbindelse med varmkjøring av motoren. Hjullagrene liker også godt å flytte litt på seg. Et gammelt og godt råd er å øke lufttrykket i dekkene med ca 50 prosent, men det er lett å glemme til våren.





La oss tipse deg

Registrer deg her og motta varsel når vi publiserer enda mer spennende lesestoff.

Vår samarbeidspartner

Gjennom vårt flotte samarbeid med Norsk Bobil og Caravan Club kan vi publisere spennende artikler som utgis i deres medlemsblad. Artiklene fra NBCC vil først være tilgjengelig digitalt en stund etter at medlemsmagasinet er distribuert. Medlemsbladet samt en rekke andre fordeler kan du enkelt sikre deg ved å bli medlem hos Norges største og eldste interesseorganisasjon for deg med bobil eller campingvogn.

Turforslag